
Tuva er egentlig hunden til mine foreldre, men siden hun bor her hos oss en del, så er hun jo "litt min" også
Syns hvertfall at hun fortjente en plass her hos oss på denne siden 
Hun har HD på høgre hoften, grad D
Men håper at vi har henne med oss så lenge som bare mulig! Vi mistet vår forrige berner før hun fylte 4 år, pga sterk HD på begge beina.
(Les om Maja på minnesiden.)
Tuva er bestevennen til Bea, og det er utrolig artig å beskue de to i full lek... Tuva er forsiktig, og Bea henger i øret på henne.
Bea får stort sett lov til å gjøre som hun vil, til hennes store glede....
Ellers så er Tuva en utrolig barnslig jente, og hun har absolutt ikkje skjønt at hun er STOR! 
Hun er veeeeldig kosete, og koser med alle, men noen mannfolk kan være litt skumle. 
Den aller beste liggeplassen er i fanget, selv om det er litt varmt der.......
Hun går sjelden i bånd hjemme på Stavøy, og er flink på innkalling, samt å gå på plass uten bånd.
Har trent litt utstilling med henne i voksen alder, men har fremdeles et godt stykke igjen før hun er klar.
Siden avstanden nå har blitt såpass stor mellom oss, har eg lagt ifra meg planen om å prøve å stille henne.









Her er Tuva sammen med min mor.